Fjerde ikke-olje-bein å stå på

Camilla Tepfers peker på i sitt innlegg på Næringslivsdagen i regi av Norsk designråd at tjenesteinnovasjon er Norges fremtidige redning. Hun peker på at i tillegg til de allerede uttalte satsningsområdene: olje, havbruk og kraft kan tjenesteinnovasjon bli et godt ben å stå på for fremtidens Norge. Helsetjenester er et opplagt og nødvendig satsningsområde, sier hun.

Også industrien trenger sårt å differensiere seg ved å drive innovasjon i tjenester i tillegg til sine produkt- og prosessinnovasjoner. Når våre industribedrifter stadig oftere og sterkere møter internasjonal konkurranse i sitt eget marked må tjenesteinnovasjon også være et klart strategisk mål i tillegg til sitt evige LEANarbeid. Lønnsomhetsprognosene er lave for industrien, særlig grafisk industri.

Kostnadseffektivisering er nødvendig og viktig, men kan ikke lenger være eneste strategiske retning. Det er derfor gledelig å se at flere bedrifter nå ser mulighetene som ligger i å ta inn over seg endrede brukerbehov, og innoverer på disse til nye tjenester og i nye forretningsmodeller, også i grafisk industri.

Allerede i 2015

Morgendagens teknologier sier Gartner i sin siste trendrapport vil være vanlig allerede om 5 år. Ubeskjedent vil jeg nevne at jeg i mitt foredrag på NHO Grafisk sitt landsmøte i september: e-Gutenberg i mulighetenes marked, pekte nettopp på ePad (tablett), cloud computing (nettskytjenester) og 3Dprint som teknologidrivere for morgendagens grafiske tjenestetilbud.
Teknologiene er drevet av kundenes ønske om opplevelser og interaksjon. Om vi har fokus på disse behov når vi møter våre kunder vil deres behov drive bedriftens tjenestetilbud. Utvikle kundedrevne løsninger. Behovene er der. Kundene er der.
Teknologien er virkemidlet aldri målet. I noen tilfeller kan de være utløsende for å kunne synliggjøre løsninger før behovene er klart uttrykt. De bedrifter som kan tilby like tekniske muligheter som base for nye tjenester vil høste rikt. Kunder vil flokke til, kreve å bli hørt, sett og få delta i opplevelsen og utviklingen av en interaktiv tjeneste. Den som tør får se.

Papirvenn

Som med hjulet, hvordan ville min verden vært uten? Papiret er det historiske og selvfølgelige førstevalg for inntak av kvalifisert informasjon. Den taktile følelsen av papirets overfalte med fingre og øyne. Et nytelsesprodukt!

Hele papirets verdikjede fra planting, hogst, papirmasse, trykk, distribusjon, resirkuleringer til destruksjon og varmegjenvinning er et skoleeksempel på miljøsamarbeid. Utallige aktører spiller sammen for å gi oss papirnytelsen. Det føles som en ære å tilhøre den bransjen som teknologisk har gjort mest for å endre verden til det bedre for dets innbyggere ved å bære informasjon og kunnskap. Vi kan være stolte av at papirfibrenes livsløp: papir fremstilles av 50 % resirkulerte fibre og over 2/3 av alt papir resirkuleres og vanligvis 4-5 ganger! Er det noen andre verdikjeder for kunnskap som vil ta opp miljøkampen? Elektronikkbransjen, IKT-industrien?

Noen fakta fra NHO Grafisk:

·         Forlag og hele grafisk bransje til sammen utgjør 0,1 % av industriens CO2 utslipp.

·         IKT-industrien står i dag bak mer CO2 -utslipp enn hele flybransjen.

·         Avvirkningen i norske skoger er lavere enn tilveksten, derfor vil mange trær bli «voksne» og CO2-opptaket minker. Unge trær har mye høyere opptak enn eldre trær.

·         80 % av nordiske skoger er PEFC og FSC sertifisert. 70 % av den årlige tilveksten avvirkes i Norge.

·         Papirfremstilling og trykksakens verdikjede har mer enn 13 miljøsertifiseringer knyttet til seg.

·         Nett vs papir: Lærebok på papir er langt mer miljøvennlig enn tilsvarende på PC.

·         7 gram CO2 kommer fra ett Googlesøk, en pocketbok 800 g og en blomsterbukett 18 000 g.

·         Ved å trykke bøker og andre trykksaker nærmest mulig der de skal brukes, vil miljøet også bli spart for store mengder CO2-utslipp, i forhold til om de trykkes i utlandet.

·         Et aktivt miljølederskap er økonomisk lønnsomt.

to Google vs to Knoogle

Å søke etter informasjon på nett har fått et norsk verb: å google. Nettsøk gir oss mengder av informasjon som vi har vett til å spørre etter. Det er en "flat" informasjon som hentes frem av Google sine logaritmer, uten meningsbærende kontekst. Ordet ”bønner” er avhengig av sammenhengen for å bli meningsfullt.

I 2020 er søkemotorenes ”luktesans” blitt betydelig mer skjerpet. Jeg tror man da kan bruke verbet: å knoogle, fra det engelske knowledge, kunnskap. Verden vil trolig i langt sterkere grad forholde seg til aggregert informasjon, intelligent informasjon: kunnskap. Vi Knoogler etter kunnskap. Søkemotoren finner, analyserer og presenterer kunnskap for oss. Også det jeg ikke har kjennskap nok til å søke etter. Hver verdensborger kan bidra, á la Wikipedia kanskje, på ulike samfunnsområder. Vi kommer til å ha mye høyere kunnskap i 2020. Og jeg tror vi da vil se en helt ny verdensorden drevet at teknologisk innsamlet kunnskap. Trolig større økonomisk utjevning også globalt.

ePad min venn

Innen 2020 forventer jeg meg at dagens iPader, nei jeg har ennå ikke fått tak i en!, har annen struktur og med masse i dag utenkelige nye funksjoner. Den vil trolig være sammenleggbar!? Assosiasjonene til teknologi forsvinner mer i bakgrunnen. ePaden blir som en trofast bestevenn, langt utover hva multimobilen er i dag. Den vil passe på meg, monitorere hvor jeg har vært, hvordan kroppsfunksjonene har vært og er. Om jeg vil! Allerede nå er det APPSer som holder rede på søvnmønsteret mitt. Se spennende Chaffeys artikkel om "problemer" rundt bruk av app'er. Vil vi i 2020 kunne lagre og avspille drømmer? Jeg bare drømmer.

Grafisk bransje utvikler seg

Den kjente produksjonsmåten i tradisjonell grafisk bransje fikk seg en kjempesmell rundt år 2000. Inntil da, helt fra ærverdige Gutenbergs tid, hadde den såkalte Svartekunsten rådet. Den spesialiserte fageksperten fikk avgjørende konkurranse fra litt før år 2000.
Det var digitaliseringen som tok innersvingen på bransjens hegemoni. De proprietære og beskyttede verktøy i trykkeriene ble brått alminneliggjort. På nett og i dedikerte butikker fikk ambisiøse grafikere kjøpt maskiner og programvare som var mer effektive enn de dedikerte prosessene hadde vært. Denne digitale datarevolusjonen var et større paradigmeskifte enn at Gutenberg brukte løse typer. Sorry Johann! Likevel ble du av TIME kåret til årtusenets viktigste person. En annen har han ikke med på 100-lista en gang! Og denne kårer hans oppfinnelse til årtusenets mest vidtrekkende.